De gjennombrudd som har skjedd i bahá’í-verdenen etter begynnelsen av formingstidens femte epoke, har gitt oss en umåtelig glede. De siste tolv månedene har ikke vært noe unntak. Bahá’í-samfunnet har fortsatt sin systematiske fremrykning og befinner seg nå, ved inngangen til det siste året i Femårsplanen, i en posisjon preget av bemerkelsesverdig styrke – en styrke vunnet ved at vennene overalt har gjort en sterk og bevisst innsats for å fremme prosessen med inntreden i skarer.
Selv om statistikk kommer til kort når det gjelder å uttrykke den fulle betydningen av de utviklingene som er i gang, så gir den en viss antydning om omfanget av det som er oppnådd. Troens menneskelige ressurser har økt jevnt. Alt i alt har over 200.000 i verden som helhet fullført Ruhi-instituttets Bok 1, og mange tusen har nådd det nivå der de i praksis kan virke som veiledere i studiesirkler, som stadig hyppigere holdes rundt om på hele kloden – over 10.000 ved siste telling. Det har vært en fortsatt stigning i tallet på søkende som deltar i kjerneaktiviteter, og 100.000-merket ble passert for flere måneder siden. I mellomtiden har rundt 150 områder utviklet seg til det punkt der intensive vekstprogrammer enten er blitt igangsatt eller er klare til å påbegynnes. Alt tyder på at dette tallet vil være betraktelig overskredet ved planens avslutning.
Når man berømmer disse prestasjonene, bør man i samme grad anerkjenne de fremskritt innenfor kunnskapstilegnelse som har avfødt dem. Intensive instituttkampanjer som vier den fornødne praksis tilbørlig oppmerksomhet, har forblitt virkemidlet for å stimulere vekst på områdenivået. I takt med at de nødvendige forutsetningene på denne måten er blitt skapt, er det så igangsatt systematiske programmer for å utbre og befeste troen. Det bygges opp et verdifullt tilfang av kunnskap om intensive vekstprogrammers natur, og visse sider ved disse bestrebelsene har man nå en god forståelse av. Slike programmer består gjerne av en serie sykluser, hver av flere måneders varighet og viet planlegging, utvidelse og befestelse. Utviklingen av menneskelige ressurser fortsetter uten avbrudd fra en syklus til den neste og sikrer dermed at utvidelsesprosessen ikke bare holdes ved like, men skyter stadig større fart. Mens det uten tvil gjenstår mye mer lærdom å høste, gjør den allerede vunnede erfaring det mulig å gjenta fremgangsmåten i et stadig økende antall områder rundt om i verden.
At de vunnede seire har kvantitative så vel som kvalitative dimensjoner, er virkelig tilfredsstillende. I hjertet av disse oppnåelsene ligger den vedvarende høyningen av det åndelige liv i bahá’í-samfunn alle steder. Denne nye åndelige livskraften forklarer den voksende deltagelsen av mennesker fra ulik bakgrunn i tilbedelsesmøter, barneklasser og studiesirkler, som i mange tilfeller har ført til at de anerkjenner Bahá’u’lláh som Guds manifestasjon for denne dag og erklærer seg som troende.
Nye ting har likeledes skjedd ved Verdenssenteret. Vi har avgjort at tiden er gunstig for å opprette et internasjonalt råd for Huqúqu’lláh-ansvarlige til å veilede og overse arbeidet i de regionale og nasjonale råd for Huqúqu’lláh-ansvarlige i hele verden. Det vil virke i nært samarbeid med den hovedansvarlige, Guds Saks Hånd dr. ‘Alí-Muhammad Varqá, og vil kunne dra nytte av hans kunnskap og råd i utøvelsen av sine plikter. De tre medlemmene som nå blir utnevnt til det internasjonale Huqúqu’lláh-rådet, er Sally Foo, Ramin Khadem og Grant Kvalheim. Deres tjenestetid vil bli fastsatt på et senere tidspunkt. Rådets medlemmer vil ikke flytte til Det Hellige Land, men vil benytte seg av tjenestene ved Verdenssenterets Huqúqu’lláh-kontor i utførelsen av sine funksjoner.
På alle nivåer og i enhver retning oppnår Saken tydelig fremgang – fra økning innenfor utvidelse og befestelse på grasrotplanet til institusjonsutvikling av internasjonalt omfang. Slike oppmuntrende tegn på den voksende samhørigheten i vårt fellesskap kommer på en tid da vitnesbyrd om forfallet i samfunnet forøvrig dessverre er så altfor åpenbare. Det er ikke nødvendig å ta for oss her hva som særpreger sammenbruddet som en demoralisert verden er fanget i. Man bør likevel ikke glemme at det er nettopp disse omstendighetene som øker mottageligheten for læren og skaper nye muligheter til å utbre den.
I vårt budskap av 26. november 1999 henviste vi til en serie globale foretagender som var ment å føre bahá’í-samfunnet gjennom de avsluttende år av det første århundre i troens formingstid. Vi pekte på at hver plan ville fokusere på det sentrale mål å skulle fremme prosessen med inntreden i skarer. Den første i serien, den nåværende Femårsplan, vil nå sin avslutning om tolv korte måneder, da vi vil appellere til Bahá’u’lláhs tilhengere om å ta fatt på nok en plan av fem års varighet. Det vi ber vennene om å gjøre i den mellomliggende perioden, er å vie alle sine krefter til en resolutt iverksettelse av den systematiske kunnskapstilegnelsen som støttes så sterkt av Det Internasjonale Undervisningssenter. Ingen bahá’í bør gå glipp av den uvurderlige anledningen som planens gjenstående dager byr på, til på denne måten å forsterke grunnvollen for igangsettelsen av et enda mer ambisiøst foretagende ved neste Ridvan. Våre inderligste bønner ved de hellige gravmæler vil omslutte dere.
DET UNIVERSELLE RETTFERDIGHETENS HUS