Skredet av hendelser i og utenfor troen ved begynnelsen av formingstidens femte epoke frembyr et ærefryktinngytende skue. Innenfor Saken ble byggverkene på Karmelfjellet fullført i mai i fjor, markert ved begivenheter av en historisk betydning som overveldet sansene da virkningen av dem umiddelbart ble spredt over hele kloden ved satellittoverføringer og ved den mest omfattende mediedekning som noensinne er blitt en bahá’í-begivenhet til del. Etter hvert som de seneste vitnesbyrd i den påtagelige utviklingen av Karmeltavlen ble avdekket i betagende glans for verdens øyne, rykket Bahá’u’lláhs Sak på nytt i forgrunnen, i sin fortsatte stigning opp fra ukjenthetens mørke. I religionsordningens annaler ble det dermed satt spor som ikke er til å utviske.
Den ytre manifesteringen av vitaliteten som besjeler vår ubetvingelige tro, har hatt sitt motstykke i fremdriften for de interne prosesser som har vært virksomme fra Femårsplanens begynnelse ved siste Ridvan. Vi beveges derfor til å innby delegatene forsamlet ved de nasjonale årsmøtene og alle andre tilhengere av Bahá’u’lláh verden over til sammen med oss å tenke over et par mektige høydepunkter i det første år av planens virksomhet– høydepunkter som jo må fryde hjertene og inngyte tillit til de talløse muligheter ved kursen som planen følger.
I sin ivrige respons på dens krav deltok nasjonale åndelige råd i en rekke planlegningssesjoner sammen med kontinentale rådgivere før Ridvan og umiddelbart etterpå. Disse angav marsjtakten for en energisk start, kjennetegnet av de skritt som ble tatt for å gjennomføre en ny side ved prosessen med inntreden i skarer. I hvert nasjonalt samfunn tok bahá’í-institusjoner for seg oppgaven med å gjennomføre en systematisk kartlegging av landet med sikte på å dele det inn i områder med en sammensetning og et omfang tilpasset aktiviteter for vekst og utvikling i håndterlig skala. En slik kartlegging gjør det mulig å virkeliggjøre vekst og konsolidering i et velordnet mønster, som rundt 150 land allerede har gitt tilbakemelding om. Den skaper således et perspektiv for systematisk vekst, eller en visjon, som kan holdes ved like fra område til område i et helt land. I dette perspektivet blir jomfruelige områder mål for hjemmefrontpionerer, på samme måte som jomfruelige territorier angitt i tidligere kampanjer, mens åpnede områder fokuserer på sin interne utvikling, mobilisert av den gjensidig forsterkende virksomheten i planens tre komponenter: individet, institusjonene og samfunnet.
Det er svært oppmuntrende å se at fremgangen i dette arbeidet tilføres kraft gjennom opplæringsinstituttprosessen, som i fjor ble betydelig styrket av kampanjene som i mange land ble gjennomført for å øke tallet på kursutdannede lærere. Hvor et opplæringsinstitutt er kommet godt i gang og er i stadig virksomhet, har tre kjerneaktiviteter spredt seg forholdsvis lett: studiesirkler, tilbedelsesmøter og barneklasser. Faktisk har søkeres økende deltagelse i disse aktivitetene, etter innbydelse fra deres bahá’í-venner, tilført deres siktemål en ny dimensjon og følgelig avstedkommet nye innmeldinger. Her ligger det helt sikkert et veivalg som lover godt for undervisningsarbeidet. Disse kjerneaktivitetene, som i begynnelsen ble dannet først og fremst til gavn for de troende selv, er på en naturlig måte i ferd med å bli innfallsporter for inntreden i skarer. Ved at studiesirkler, tilbedelsesmøter og barneklasser kombineres innenfor de rammer som områdene utgjør, har man fått på plass en handlingsmodell med sammenhengende fremgangsmåter som allerede gir velkomne resultater. Vi kjenner oss sikre på at en verdensomspennende anvendelse av denne modellen byr på kolossale muligheter for Sakens fremgang i de kommende år.
Disse spennende fremtidsutsiktene ble gjort desto mer gjennomførbare ved at Det Internasjonale Undervisningssenter så uhyre energisk beriket verdenssamfunnets forståelse av systematisk vekst. Den nylige begynnelsen på en ny tjenesteperiode for hjelperådsmedlemmer bød på en gunstig anledning som Undervisningssenteret benyttet til å be om at det ble holdt 16 regionale orienteringskonferanser i løpet av årets siste måneder. Til hver av disse ble det utsendt to medlemmer. Konferansene, som med få unntak ble overvært av samtlige hjelperådsmedlemmer i verden, viet temaet “opplæringsinstitutter og systematisk vekst” stor oppmerksomhet og forsynte deltagerne med et vell av opplysninger som ved deres utrettelige innsats vil spres i alle deler av samfunnet.
Et samfunn som er så rikt utstyrt, som har slik erfaring og er så fokusert på en guddommelig inspirert handlingsplan, ser ut på en verden der innbyggerne etter begivenhetene i Det Hellige Land i mai 2001 har sunket dypere ned i et morass av flerfoldige uroligheter. Og dog er det nettopp under disse tilsynelatende ublide omstendigheter at Saken er ment å ha fremgang og vil vokse. “The Summons of the Lord of Hosts”, den nylig utgitte boken med engelske oversettelser av hele teksten i Bahá’u’lláhs tavler til verdens konger og herskere, er kommet som en løfterik påminnelse om de uhellsvangre følgene av å overse hans advarsler mot urettferdighet, tyranni og moralsk fordervelse. De voldsomme sjokk som tilføyes menneskers bevissthet alle vegne, understreker hvor påtrengende viktig hans foreskrevne botemiddel er. Vi, de spredte grupper av hans lojale tjenere, er således igjen kommet til en tid med uimotståelige muligheter – muligheter til å undervise i hans Sak, til å bygge hans vidunderlige system, til ved oppofrelse å sørge for de hastig tiltrengte materielle midler som åndelige aktiviteters fremgang og gjennomføring uvegerlig avhenger av.
Vår ufravikelige oppgave er å utnytte de nåværende uroligheter, uten frykt eller nøling, for å spre det ene budskap som kan sikre fred i verden, og for å vise dets forvandlingskraft. Har ikke Den Velsignede Skjønnhet skjenket oss styrke og forvissning ved kraftfulle ord? «La ikke verdens tildragelser bedrøve dere,» er hans kjærlige råd. «Jeg sverger ved Gud!» fortsetter han. «Gledens hav lengter etter å oppnå deres nærvær, for enhver god ting er blitt skapt for dere og vil bli åpenbart for dere i samsvar med tidens krav.»
Stevn derfor videre frem med planen i hende uten å hemmes av tvil eller bremses av hindringer.
DET UNIVERSELLE RETTFERDIGHETENS HUS