Web - Windows - iPhone
Med stor glede i hjertet og høye forventninger kommer vi til denne Ridvan-tiden ved et tideverv da en ny sinnstilstand er åpenbar blant oss alle. Rundt om i vårt verdenssamfunn er man mer oppmerksom på verdien av å være i prosess, på nødvendigheten av å legge planer og fordelen ved å gå systematisk til verks for å fremme veksten og utvikle de menneskelige ressurser som kan holde veksten ved like og sikre befestelsen. Den logiske sammenheng i å forstå disse forutsetningene for fremgang kan ikke overvurderes, heller ikke kan man legge for stor vekt på betydningen av å videreføre dem gjennom velordnet opplæring. At vårt samfunn har nådd et slikt erkjennelsesøyeblikk, er derfor en betydningsfull begivenhet for oss. Vi er dypt takknemlige overfor Den Velsignede Skjønnhet for at vi er i stand til å erkjenne og hylle den helt i begynnelsen av det globale foretagende som settes i gang i løpet av disse høytidsdagene.
Viljestyrken frembragt av denne bevisstheten preget konferansen for de kontinentale rådgiverne og medlemmene av deres hjelperåd som samlet seg i Det hellige Land i januar. Begivenheten avfødte en erfaring så opplysende at den markerer troens inntreden i en ny epoke, den femte i dens formingstid. En slik ny livskraft som ble vist ved denne historiske samlingen, kom til å bli forstått som en manifestasjon av den økende kvaliteten i det som gjøres rundt om i samfunnet. Denne iakttagelsen ble bekreftet av at man i året som gikk beskjeftiget seg med grunnelementene i å fremme prosessen med inntreden i skarer. På denne måten ble det banet vei for Femårsplanen, det første foretagende som påbegynnes i den femte epoke.
Tolvmånedersplanen forsterket større satsninger i den forutgående Fireårsplanen, som gav opphav til over 300 opplæringsinstitutter, og oppfylte dermed sin hensikt. Den vant betydning ved at institusjoner og enkeltpersoner reagerte bemerkelsesverdig på appellen om å fokusere mer på åndelig fostring av barn og på å få yngre ungdom med i bahá’í-samfunnets sosiale liv. Å gi opplæring til undervisere i barneklasser og å ta yngre ungdom med i instituttprosessen er blitt en vanlig del av bahá’í-aktiviteten i en rekke land. Selv om Tolvmånedersplanen var av kort varighet, hadde den en betydning ut over selve de mål som ble satt. Planen utgjorde et dynamisk bindeledd mellom en høyst begivenhetsrik epoke i bahá’í-historien og de umåtelig løfterike utsiktene i en ny, som samfunnets prestasjoner har forberedt det så godt på. Planen har sikret seg en plass i vår historie også på grunn av de varige virkningene av troens aktiviteter ved slutten av det tjuende århundre – et århundre som fortjener å bli gjenstand for ettertanke hos enhver bahá’í som ønsker å forstå de turbulente krefter som påvirket livet på kloden og Sakens egne prosesser på en avgjørende tid i menneskehetens sosiale og åndelige utvikling. Til hjelp ved en så verdig innsats ble det på vår anmodning og under vårt overoppsyn utarbeidet et overblikk over det tjuende århundre: «Century of Light».
Ved mange anledninger var troens utadrettede aktiviteter spesielt synlige i løpet av denne ettårige innsatsen. Ta for eksempel de tilfellene der bahá’í-representanter deltok på en godt synlig måte i de millenniumsbegivenhetene som fant sted i mai, august og september etter initiativ fra De Forente Nasjoners generalsekretær. Innebyrden av et så nært og iøynefallende engasjement fra Det Internasjonale Bahá’í-samfunns side i Den Mindre Freds prosesser vil kreve tid for å bli behørig forstått. Blant andre høydepunkter var det kontinentale kollokviet som ble organisert i India av Institute for Studies in Global Prosperity, et nytt organ som fungerer under Det Internasjonale Bahá’í-samfunns auspisier. Under temaet «vitenskap, religion og utvikling» bød konferansen på deltagelse av ledende ikke-statlige organisasjoner i India så vel som av så velrenommerte institusjoner som UNESCO, UNICEF, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken. I oktober ble BWNS, bahá’í-verdenens nyhetstjeneste, satt i drift på Internet med sikte på å nå et publikum både blant bahá’íer og ikke-bahá’íer med nyhetsstoff om det som skjer rundt om i bahá’í-verdenen.
Det siste års intensive aktiviteter ved Bahá’í Verdenssenter er stort sett gjort kjent for vennene gjennom tidligere rapporter. De innbefattet henvisninger til begivenheter som at Det Internasjonale Undervisningssenter overtok sitt permanente sete på Karmelfjellet, konferansen for kontinentale rådgivere og medlemmene av deres hjelperåd som ble holdt i Det Hellige Land sist januar, og fullførelsen av Karmelfjell-prosjektene, der man nå legger siste hånd på verket som forberedelse til feiringsarrangementene i mai. Sist oktober, for eksempel, ble pilegrimer og gjester mottatt ved det nye Mottakssenteret i Haifa, som ble satt i full drift. Ved Bahjí har forskjønnelsen av det hellige stedet fortsatt uten avbrudd ved utvikling av hagene. Innsatsen der fikk imidlertid et puff fremover ved det nye prosjektet, påbegynt i fjor, med å oppføre et gjestesenter mot nordenden av eiendommen utenfor Collinsporten. Anlegget vil etter planen stå ferdig i løpet av de nærmeste par månedene, og råbygget er på plass i sin helhet. Arbeidet går fremover på alle områder, også når detr gjelder indre og ytre finpuss og jordarbeid. De nye installasjonene vil sette Verdenssenteret bedre i stand til å ta imot økende antall pilegrimer, bahá’íer på kortere besøk og spesielle gjester.
For å avslutte denne oppsummeringen av året: Vi gleder oss over å informere dere om at etter et avbrudd på nesten tretti år ble Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Indonesia gjenopprettet på årsmøtet i Jakarta siste Ridvan. I hele denne tiden er de indonesiske bahá’íers virksomhet blitt sterkt begrenset av et forbud mot bahá’í-aktiviteter gitt i august 1962, men de forble standhaftige og kloke i sin langmodighet helt til endrede forhold i landet førte til at forbudet ble opphevet. Kan vi ikke så våge å håpe at et lignende gledesbudskap om våre hårdt trengte trosfeller i Iran, Egypt og andre land ikke kan være så altfor fjernt?
Kjære venner – om to tiår vil bahá’í-verdenen feire hundreårsdagen for formingsepokens begynnelse. Vi ser tilbake på epokens demringstid med vårt ståsted i prestasjoner man neppe kunne ha forestilt seg i utgangspunktet. Foran oss løfter det seg horisonter som inntrengende kaller samfunnet til sågar større bedrifter i løpet av det korte tidsrommet som skiller det fra denne hundreårsdagen. Disse høydene kan og må bestiges. Den Femårsplan vi henleder vennenes umiddelbart påkrevede og vedholdende oppmerksomhet på verden over, er ment å skulle møte denne utfordringen. Den utgjør den første i en rekke kampanjer som vil bli gjennomført i løpet av disse tjue årene. Denne planen markerer neste fase med sikte på å oppnå et betydelig fremskritt i prosessen med inntreden i skarer. Den krever at denne uhyre viktige prosessen må skyte fart, og fastholder videre at den systematiske innsatsen må fortsettes av dens tre deltagende parter: individet, institusjonene og samfunnet.
En detaljert gjennomgang av hva planen krever, behøves ikke, for det ble fremlagt i vårt budskap til rådgiverne som var samlet i Det Hellige Land, og deretter meddelt alle nasjonale åndelige råd. Kort tid etter konferansen begynte rådgiverne å rådslå med de nasjonale rådene om gjennomføringen av planen innenfor deres respektive ansvarsområder. Planens retning er derfor kjent for vennene overalt, siden det pågår regionale og lokale forberedelser for å nå dens hovedmål. Det hersker nå en alminnelig bevissthet om at man vil bestrebe seg på å oppnå at troen trenger dypere inn i stadig flere regioner innenfor landene. Der forholdene tillater det, vil for eksempel nærliggende lokalsamfunn bli mobilisert for å delta i intensive vekstprogram. Andre fremgangsmåter vil kreve at det systematisk åpnes nye områder som hjemmefrontpionerer må reise seg for, i samme gudhengivne ånd som ansporet dem som i tidligere tider spredte seg utenfor sine hjemland for å åpne jomfruelige områder, på tvers av kontinenter og hav. La det være nok å si at prosessen som besjeler dette guddommelig fremdrevne foretagende, til sist vil bli mer omfattende etter hvert som beslektede innslag gradvis blir innført og systematisk integrert i dens virksomhet.
Et trekk ved den femte epoke vil være berikelsen av samfunnets andaktsliv ved at det oppføres nasjonale gudshus, etter som forholdene i nasjonale samfunn tillater det. Tidsplanen for disse prosjektene vil bli fastsatt av Det Universelle Rettferdighetens Hus i forhold til hvordan prosessen med inntreden i skarer skrider frem i landene. Denne utviklingen vil utfolde seg gjennom suksessive stadier i ‘Abdu’l-Bahás Guddommelige Plan. Da Vestens modertempel var fullført, innledet Beskytteren et program for å oppføre kontinentale templer. De første blant disse var mashriq’ul-adhkárene i Kampala, Sydney og Frankfurt, som ble bygget i samsvar med målene i Tiårsplanen. Det Universelle Rettferdighetens Hus fortsatte denne linjen ved å bygge templene i Panama City, Apia og New Delhi. Men dette kontinentale stadiet er ennå ikke fullført: det gjenstår å reise enda ett byggverk til. Det er med dyp takknemlighet og glede vi i denne løfterike stund kunngjør beslutningen om å gå videre med dette siste prosjektet. I løpet av Femårsplanen vil oppføringen begynne av modertemplet for Sør-Amerika i Santiago, Chile, og dermed oppfylle et ønske som ble klart uttrykt av Shoghi Effendi.
I mellomtiden er tiden gunstig for å ta nye steg ved Verdenssenteret for å utvikle funksjonene ved de institusjoner som holder til i de nye byggverkene på Buen. Det Internasjonale Undervisningssenter har gjort betydelige fremskritt i sitt arbeid, så organiseringen av arbeidet ved Senteret for Tekststudier vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten vil særlig samle seg om å berike oversettelsene til engelsk av de hellige tekster. Hensikten med institusjonen er å bistå Det Universelle Rettferdighetens Hus med å rådføre seg med de hellige skrifter og utarbeide oversettelser og kommentarer til troens autoritative tekster. Enn videre vil man i Det Hellige Land fortsatt bestrebe seg på å finne frem til tiltak for å muliggjøre en ytterligere økning i antall pilegrimer og besøkende til Bahá’í Verdenssenter.
I vårt Ridvan-budskap for fem år siden kunngjorde vi at det ville bli arrangert en større begivenhet ved Verdenssenteret for å markere fullførelsen av prosjektene på Karmelfjellet og åpningen av terrassene ved Bábs gravmæle for offentligheten. Stunden er kommet, og vi ser med frydefull forventning frem til å ønske venner velkommen fra så godt som alle land til programmer som vil strekke seg over en femdagersperiode i tiden 21. til 25. mai. Vi er også glade for å si at man er i ferd med å ta skritt for knytte bahá’í-verdenen til det som foregår gjennom direkteoverføringer på verdensveven og via satellitt, noe det ordnes med informasjon om. I takt med at Verdenssenteret fokuserer på forberedelsene, øker spenningen hos offentligheten i Haifa, der de kommunale myndigheter har påtatt seg å utgi en bok med tittelen «Bahá’í Shrine and Gardens on Mount Carmel, Haifa, Israel: A Visual Journey» samtidig med arrangementet. Videre gjennomfører det israelske postverk sin beslutning om på samme tid å sette i sirkulasjon et minnefrimerke med terrassene som motiv. Anledningens betydning ligger hovedsakelig i at den gir pusterom for et overblikk over den bemerkelsesverdige strekningen Saken har tilbakelagt i sin utvikling i løpet av det tjuende århundre. Det vil også bli tid til å overveie den fremtidige innebyrden av de fenomenale prestasjoner som symboliseres av oppføringen av de monumentale byggverkene på Guds hellige fjell – en oppføring som åpner vår tros åndelige og administrative sentre for verdens blikk.
Mens vårt samfunn fryder seg over disse spennende betraktningene, så la hvert medlem huske på at det ikke er noen tid til å hvile på laurbær. Menneskehetens nåværende tilstand er altfor desperat til å tillate endog et øyeblikks nøling med å dele livets brød som er kommet ned fra himmelen i vår tid. La det derfor ikke bli noen forsinkelse i å fremme den prosess som gir de beste løfter om å lykkes i å føre alle sannhetshungrende sjeler til hærskarenes Herres taffel.
Måtte han som våker over sitt guddommelige systems skjebne, lede og styre og bekrefte enhver bestrebelse dere måtte gjøre for å gjennomføre de presserende oppgaver som dere er gitt.
DET UNIVERSELLE RETTFERDIGHETENS HUS