Forherliget være du, o min Gud! Se -mitt hode er rede til å falle for din viljes sverd, min hals er beredt til å bære ditt ønskes lenker, mitt hjerte lengter etter å bli gjort til skyteskive for din forordnings piler, mine øyne venter på å skue din underfulle barmhjertighets merker og tegn. For hva som enn kan vederfares meg fra deg er det kjæreste ønske for dem som tørster etter å møte deg, og den sterkeste lengsel hos slike som har nærmet seg ditt kongesete.
Ved din veldes herlighet, o du min høyt elskede! Å ha ofret mitt liv for ditt Selvs manifestasjoner, å ha gitt min sjel som offer på den vei som din vidunderlige Skjønnhets åpenbarere har vandret, er å ha ofret min ånd for din ånd, mitt vesen for ditt vesen, min ære for din ære. Det er som om jeg hadde bragt alle disse ting som offer for din skyld, og for dine elskedes skyld.
Om mitt legeme enn pines av de prøvelser som vederfares meg fra deg, om det enn hjemsøkes av din forordnings åpenbaringer, så fryder dog min sjel seg over å ha drukket av din Skjønnhets vann, og over å ha nådd frem til bredden av din evighets osean. Sømmer det seg for en elsker å flykte fra sin elskede, eller å svike den som er gjenstand for hans hjertes lengsel? Nei, vi tror alle på deg og har et inderlig håp om å tre inn i ditt nærvær.
-Bahá'u'lláh